Tidligere ble flekksteinbiten sett på som ufisk og uegnet som menneskeføde. Den ble umiddelbart kastet over bord dersom en fisker var så uheldig å få den stygge fisken over rekka.
 |
| Sepp Perger, foto: Eiliv Lehren |
Det måtte en utlending til for å endre på dette. På slutten av 1960-tallet kom en kokk fra Østerrike til Tromsø for å jobbe på en av byens fiskerestauranter.
Restauranten var ”Fiskekrogen”, i dag bedre kjent under navnet ”Peppermøllen”. Kokken var Sepp Perger, og han begynte å eksperimentere med flere såkalte "ufisker", deriblant flekksteinbiten.
I samarbeid med Ingrid Espelid Hovig bidro han til at Fjernsynskjøkkenet laget programmet "Fra ufisk til festfisk". Dette var starten på den gastronomiske utviklingen for blant andre flekksteinbiten. I dag ansees flekksteinbiten for å være en av de bedre fiskene å ha på menyen.
Sepp ble den som åpnet øynene mine for kvalitetsråvarer og for å tørre å gå nye veier i matlagingen.
Til to personer:
- ca 400 gram Steinbit filet
- 20 reker
- 20 blåskjell
- Rød og grønn paprike
- Litt under ett beger rømme
- 3/4 løk
- ett hvitløksfedd
- Arromat
- Salt og pepper
Skik gjør du:
Filetene tørkes og deles i passende stykker. Dryss Arromat over og la de stå ca en halv time. Poteter kokes og paprika og løk skjæres i ringer. Blåskjell dampes og rekene skrelles.
Stek fisken i smør på sterk varme sammen med løken. Så tilsettes paprika og blåskjellene, gjerne i skjellene. Tilsett rømmen, smak til med salt og pepper. Rekene tilsettes ca 2 minutt flør retten serveres.
Melne varme poteter hører til.
Takk Sepp!!
Sepp Preger begynte på Peppermøllen i Tromsø i 1971, da var ikke Fiskekrogen åpna ennå, kom året etter. Sepp ble etterhvert kjøkkensjef og var åpen på å bruke såkalt ufesk. Men flekksteinbit hadde vært brukt lenge i Nord-Norge, derimot begynte Sepp å bruke marulk/breiflabb. Det ble en suksess. Det må også nevnes at Peppermøllen fikk breiflabb gratis av fiskerne, i dag er den kjempedyrt, dyrere enn kveite.
SvarSlett