Jeg ser det hersker en del forvirring når det gjelder hva er hva innen en del av fiskeverdenen, og skal derfor forsøke på en oppklaring.
|
Stoccafisso |
|
Tørrfisk |
|
Boknafisk |
1) Tørrfisk lages av flere forskjellige fiskeslag. De største fiskene råskjæres, dvs hodet fjernes og den splittes fra nakke til hale. Den henges på hjell og tas ned når den når ønsket kvalitet. De mindre fiskene befris fra hode og innvoller og henges rund. Denne kalles for stokkfisk eller Stoccafisso om en vil. De ser ut som stokker i motsetning til de som er splittet fra hode til spor (råskjært) der de henger på hjellene, derav navnet. Så vrakes fisken av profesjonelle tørrfiskvrakere. Dette skjer ved at den får en kvalitetsvurdering som igjen bestemmer hvilket marked den passer til. Afrika er dårligste kvalitet.
2) Boknafisk er halvtørr fisk. Den starter ut på samme måte som tørrfisk, men tas ned fra hjellene havtørr og spises tradisjonelt med gulrotstuing og baconbiter. Boknafisk er etter det jeg vet ikke en eksportartikkel.
3) Rekling lages av steinbit eller kveite (hellefisk). Fisken skjæres i strimler og så skjærer man på tvers gjennom fiskekjøttet, men ikke skinnet. På den måten får en en lang reise med små firkantede og tørkede fiskebiter. Nydelig, sjeldent og utrolig godt. Ikke eksportartikkel.
Både 1, 2, 3 blir aldri tilberedt med salt
|
Tørking av klippfisk |
5) Klippfisk er flekt, dvs at hodet kappes av og innvollene tas ut og fisken deles slik at den henger sammen i ryggen. Så saltes den skikkelig og tradisjonelt ble den lagt ut på klippene for tørking. Dette var en typisk kvinnejobb og det var tung jobb å snu fisken flere ganger pr dag og å lunne den opp om det var fare for regn.
6) Gammelsalta sei er ikke tørket, men lagt i tønne med masse salt, blodet inklusive. Der står den i minst to år før den vannes ut og spises omtrent som Boknafisk.
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar